Ensom, alene eller sammen med andre?

Å være ensom er ikke alltid å bare være alene, men at følelsen er vond og trykkende vet vel de fleste. Jeg er så ensom i alt jeg er å gjør. Alt føles så tomt og meningsløst.......

Hvorfor føles jeg så uviktig og av liten betydning, når jeg vet at mye av det jeg gjør og sier er av betydning. Føler at menneskene rundt meg ikke ser verdiene mine og ser meg får den jeg er.
Jeg vet jeg er god, men vet du..........

Det er så utrolig vondt her jeg sitter og skriver og hører på minnerike sanger som trigger ved noe i meg. En forsvunnet tid, som aldri kommer tilbake.
Jeg får hele tiden høre at jeg ikke betyr mer enn at sier jeg noe som ikke passer-, så der er døren...
Hvorfor fortjener ikke jeg trygghet og visshet om at jeg betyr alt, og litt til. I hele mitt liv har jeg trodd at ingen kan bli skikkelig glad i meg og tror det ikke nå heller. Ubetinget kjærlighet er noe jeg har kjent på, men kun når det gjelder mine barn. Ellers er kjærligheten betinget og det blir hele tiden stilt spørsmålstegn ved alle mine hva jeg sier, mener ønsker og behøver.

Det er så vondt nå og jeg er så rådvill og har ingen kontroll over verken livet mitt eller meg selv. Hvorfor kan ikke alle være snill og grei og la det være med det? Har man bestemt at man vil leve sammen, så plikter man å ta vare på hverandre, så hvorfor føler ikke jeg meg ivaretatt...

Helsen min er sviktene, ekteskapet brister - Han vil ikke ha meg får den jeg er og ikke er han hjemme nok til å få virkelig snakket ut. Tror egentlig ikke at han vil det heller - Han vil bare at alt skal ordne seg og at jeg venter han smilende i døren og klar for å dekke hans behov på den ene og andre måten....Eller at jeg bare er der uten å stille noen krav...

Nå er det ikke sjanse lengre for at jeg klarer å holde ut på denne måten. Jeg ødelegges sakte men sikkert, uten at noen gjør noe får å stoppe det. Det er bare jeg selv som kan og vil, men jeg vet ikke om jeg er sterk nok til å kjempe mer...

Kristin

Ærlighet varer lengst?

Jeg vet ikke helt om det er rett i alle sammenhenger. I hele mitt liv har jeg ment dette, men i den senere tid har dette slått til de grader tilbake på meg. Fordi folk velger å anta eller tro likevel. På seg selv, kjenner man andre, er det noe som heter, og er man ikke ærlig med seg selv, så velger man å tro det samme om andre...

Henger du med, eller datt du ut nå?
Jeg har valgt å være så ærlig som mulig og kaller en spade for en spade. Med å være den jeg er, så viser jeg andre hvordan jeg ønsker andre skalv være mot meg. Jeg vil heller tåle en vond sannhet enn at noen lyver eller går bak ryggen min. Naiv, som jeg har vert i over 40 år, så har jeg trodd at mennesker har satt pris på dette ettervert som de har lært meg å kjenne.
De siste månedene har jeg fått den ene stikkeren etter den andre og føler meg dolket i ryggen. Selv om jeg er skammelig ærlig om meg selv, så viser det seg at enkelte likevel antar og tror. Jeg opplevde at noen "nære" hadde et bilde av meg, som person og foreldre, hvor jeg ikke kjente meg selv igjen. Skuffelsen og Sårheten over hvordan jeg måtte sitte å forklare og forsvare meg, har slått knute i magen. Man føler seg så liten og spørsmålet om hvorfor jeg ikke bare kan få være meg, svirrer rundt i hodet mitt hele tiden.

Vissheten om at det ikke er godt nok å være snill og grei, river meg opp innvendig. Hvorfor skal mennesker tro det verste om meg og begynne og snu og vende på der jeg sier å gjør? De analyserer vert ord og vær handling og tror det verste.

Jeg er meg selv og forstår ikke hvorfor det ikke skal være nok? Så lenge jeg er snill og grei, har et godt hjerte og gode hensikter og med mine feil og mangler, som jeg hele tiden jobber med, så burde det vel være ok å være meg?

Det føles ikke slik og det gjør vondt. Jeg føler ikke at jeg blir sett for den jeg virkelig er og forstår ikke hva jeg gjør gale. Har innsett at jeg er for ærlig, sier for mye og legger ut litt for mye av meg selv og de rundt meg. Det er helt ok at folk snakker om meg, gjerne seg i mellom, men si det til meg også. La meg få slippe å føle at det blir snakket om meg bak ryggen, slik at jeg har en mulighet til å rettferdig gjøre meg om nødvendig. Så lenge man er ærlig om alt man sier å gjør, så er det greit for meg - gjør mot andre det du vil andre skal gjøre mot deg, har alltid vert min livsfilosofi.

Akkurat nå, så føler jeg, at mange mennesker snakker bak ryggen på meg og lager sine egne meninger og tanker rundt alt jeg sier å gjør. Det er farlig og jeg føler meg maktesløse av å ikke ha kontroll over alt som skjer rundt meg. Fortvilelse er enorm, det brenner i begge ender og jeg har ingen anelse når flammene møtes og er redd for hva som sjer.

Livet mitt går i sakte kino og akkurat nå, er det alt for mye å håndtere. Tro meg, jeg har opplevd så mange personlige tragedier, som jeg ikke rår over og som jeg ikke har forårsaket, men har vert tvunget til å håndtere.
Har bare lyst til å pakke meg inn i en boble og stenge meg ute fra denne farlige verden.

Kristin

En kamp...

Bilde tatt i fjære

Hei igjen

Jeg er ikke blitt så aktiv enda, men regner med at det vil komme ettervert. Prøver å lære meg hvordan jeg kan finne andre bloggere, som interesserer og inspirerer meg og som kanskje kan finne nytte og glede av å lese mine innlegg.

Jeg laget en overskrift, som har noe med kamp å gjøre. Livet kan ofte være en kamp og noen vil ha større utfordringer en andre. Mitt liv bærer preg av mange kamper og jeg håper på denne måten å dele av mine erfaringer og kanskje få en følelse av å ikke være alene.

Etter lang tids sykeleie er jeg blitt avhengig av smertestillende. Den Fysiske smerten er over, men den psykiske preger min hverdag, dag ut og dag inn. Jeg er nå startet min kamp med nedtrapping og det er tøft. Hverdagen med stadige krav, gjør det vanskelig. Det beste hadde nok vert å reise vekk og bare få konsentrert meg om en ting, å få livet tilbake. Så enkelt er det ikke!
Mye av ansvaret faller på meg. Jeg er enda usikker på om det er kravene til meg selv, eller alle de usynlige kravene, som til enhver tid gjør at jeg må være tilstede.  Jeg føler alt er opp til meg og sliter med å få tid til det som jeg helst vil bruke tiden på. Jeg er så opptatt av å være en god mor, en god kone, at tiden liksom ikke helt strekker til. Det går hele tiden på bekostning av det jeg egentlig ønsker å bruke tiden på.

Jeg prøver å være klar i tale om hva jeg ønsker og trenger. Det utvikler seg til å bli et evig mas og jeg føler jeg strekker meg mot uoppnåelige drømmer om hvordan jeg egentlig vil ha det. Med 5 barn, et barnebarn og tre av de boende hjemme, har jeg nok å gjøre på.
Når jeg ber om fred til å takle og håndtere mine ting og det jeg går igjennom, opplever jeg at alle ber om så lite, men likevel går hele dagen min opp i å lengte etter egen tid.

Jeg vil prøve å bruke denne bloggen som mitt fristed, min tenkeplass, hvor jeg bare kan tømme meg for det jeg måtte ha på hjertet. Akkurat nå har jeg mange kamper med meg selv og mange ubesvarte spørsmål svirrer rundt. Jeg kan ikke bruke hele innlegget mitt på dette nå, men håper at ettervert noen vil følge meg og mine kamper og vil komme med konstruktive tilbakemeldinger. Jeg vil heller tåle en ærlig mening og konfrontasjon enn og måtte forholde meg til uærlighet og usannheter.

Jeg har opplevd Incest, mistet nære venner og min mor da jeg var 25 år av kreft. Hun døde da hun var 46 år og det er bare et år igjen til jeg er samme alder og det skremmer meg. Jeg har måtte håndtere en tragisk familie tragedie, der flere av mine barn har på vær sin måte blitt seksuelt missbrukt, i all for ung alder. Det har vert traumatisk og er enda vondt etter 5 år. Jeg har hatt mange kamper mot dysleksien og har tatt mye skole igjen i voksen alder. Mitt første barn fikk jeg med en alkoholiker og har 7 års erfaring med det å leve med en alkoholiker. Neon av mine barn har opplevd stygg mobbing og jeg selv følte vond mobbing først i voksen alder, på min arbeidsplass. Jeg har vert mor i 23 år og i de siste 12 år har jeg vert mor for tre barn, som mistet moren sin i ung alder. Moren tok sitt eget liv. Jeg er gift på 5 året med deres far og kjemper nå for ekteskapet. Det er vondt og etter 2,5 år med alvorlig sykdom, preger det ikke bare meg, men også mine barn og min ektemann. Vi har alle forskjellige opplevelser og tanker rundt dette. Overvekt problemer har preget hele livet mitt og våren 2010 ble jeg slankeoperert for andre gang og alt gikk gale. Nå er jeg ikke lengre overvektig, men det smaker sukkersøtt. Magesekken er vekke og jeg levde i et år på sonde mat og hadde hull i magesekken før jeg ble operert vinteren 2011. Det har vert mange kamper, som jeg vil skrive om senere. Jeg har opplevd dødsangst og sliter med å finne meningen med livet... Jeg er heldig som har overlevd, men fortvilelsen min er stor, når jeg ikke klarer og glede meg over det.

Dette er bare litt av mine livserfaringer og kanskje de tøffeste av de, men jeg har så mye mer å dele. Jeg har så mye å gi og håper at noen vil ta del, kanskje jeg kan hjelpe, slik at alt kan være av en årsak. Kanskje du kan hjelpe meg, så jeg finner meg selv tilbake og finner igjen gleden over livet. Min kamp mot medisinene vil gjøre en stor forandring og ettervert vil jeg komme meg rundt der jeg vil, når jeg vil. Slik det er nå, er jeg helt avhengig av andre, når jeg skal noe. Håper noen fatter interesse for det jeg skriver og vil skrive om framover, slik at ikke alt er forgjeves...

Nå har roen senket seg og jeg håper jeg vil gi meg selv tid til å ettervert skrive og sette ord på det som har vert og det jeg håper vil komme. Takk for at du tok deg tid til å lese og jeg vil sette pris på din kommentar.

Natta fra Kristin

Velkommen til Tenkeplassen

Jeg liker lister...
Det hjelper meg å få ro i sjelen og få en oversikt over alt jeg må huske, hva jeg ønsker å gjøre, hva jeg må gjøre, hva jeg vil gjøre, hva jeg må minne på andre å gjøre osv.Videre vil jeg lage meg en liste over hva som gleder meg, eller gjør meg glad.

En "to do" liste over ting man må huske foran en bursdag eller andre store dager som julaften, alt man må handle inn, alle gavene og alt man skal gjøre i stand, er en fin måte å holde oversikten på. Listen ligger da framme på bordet, slik at resten av familien kan se hva de kan hjelpe til med.
Får meg er også listene en grei måte å sortere følelsene på, få en oversikt over hvor skoen trykker og hva jeg må jobbe med, eller mot. Listene hjelpe meg også til å bli bevist omfanget og jeg opplever av og til, at jeg kommer i mål likevel og slutter å stresse og være redd for å ikke rekke over alt.

Dette gjør meg glad...

• Føle gleden til andre når jeg har gjort noe positivt
• Gleden over selv av å ha gjort noe positivt
• Blir glad når noen gir meg litt av sin tid
• En kopp kaffe på trappen til lyden av morgenfugler og småbåter
• Vår og sommer i luften
• Slappe av i sol stolen og høre barnelatter og liv rundt meg i det fjerne
• Tegne og male, gjør meg godt
• Det å skape noe som jeg liker og synets er pent og andre liker også.
• Ta bilder og leke meg med kameraet
• Redigere og jobbe med bilder
• Skape fine grafiske produkter
• Være kreativ og få bruke kreativiteten
• Bli verdsatt og satt pris på for den jeg er
• Et vennlig smil
• En hjelpende hånd når det trengs
• Glade barn
• Positive mennesker
• Føle omsorg og gi omsorg, støtte og gi av seg selv
• Ærlighet betyr utrolig mye og det gleder meg å vite at man er ærlig
• Setter umåtelig pris på oppriktighet
• Elsker systemer
• Digger en god diskusjon og elsker og filosofere
• Drømme og planlegge framtiden og ting jeg ønsker å oppleve, gjøre eller ønske meg
• Elsker og dele av min kunnskap, om det er fra selve livet eller praktiske ting
• Det gir en god følelse og dele erfaringer
• Betroelser - Jeg føler meg verdifull når mennesker betror meg ting og ønsker mine råd
• Jeg føler glede ved og lykkes med å lage mat og høre god lyder rundt meg
• En god fiskemiddag gjør meg tilfreds
• Finner roen i det skrevne ord, om det er dikt eller en vanlig tekst
• Det gir en god følelse når noen viser omsorg og føle meg beskyttet og trygg
• Jeg liker å prøve meg på forskjellig håndarbeid og håndverk
• Skaper trangen er sterkt og gir meg mye glede
• En venn som ringer for å prate
• En venn som stikker innom
• Snakke med min farmor gir meg mye glede
• En smilende og positiv ektemann
• Føler enorm glede ved å føle at noen er stolt av meg
• Blir glad når noen påpeker positive ting jeg gjør
• Blir glad når jeg får skryt
• Blir glad når min omsorg blir verdsatt
• Blir glad når noen blir oppmerksom på noe jeg har utrettet
• Få følelsen av å bety noe for noen
• Føle at jeg trengs og få høre at jeg er viktig
• Lage lister gir meg ofte ro i sjelen.

Bilde tatt juni 2012

Hva jeg trenger...
Når jeg først er i gang, prøver jeg også å lage en liste over hva jeg trenger. Når jeg skal fortelle noen om dette, eller når jeg sitter her og reflekterer, så føler jeg meg tryggere med en liste. Merkelig nok gir det meg en indre ro av å ha gjort det. Det er så mye lettere å jobbe med tingene når man har det skrevet.

• Nærhet
• Bli verdsatt 
• Å Føle at jeg er viktig
• Å Føle at jeg behøves
• Bli lagt merke til, på en positiv måte
• At det jeg gjør blir satt pris på
• At noen andre enn meg selv, setter pris på at jeg har utrettet noe positivt
• Ett klapp på skulderen og at noen sier "godt jobbet"
• En mann som kryper inntil meg og visker i øret mitt, hvor mye jeg betyr for han
• En mann som kan gi meg en klem, bare fordi han har lyst
• En mann, som kan være kjærlig, uten å tenke sex
• En mann som er stolt, av min innsats
• En mann som stolt framhever meg, som det beste som har hendt ham
• En mann som smiler til meg, fordi jeg får han til å smile
• En mann som smiler til meg, fordi jeg gjør ham lykkelig
• En mann som beskytter meg
• En mann som viser omsorg og forteller meg hvor mye jeg betyr for ham, når jeg føler meg verdiløs
• En mann som muntre meg opp, når jeg er sliten og lei
• En mann som gir meg en hjelpende hånd, når jeg trenger det
• En mann som verdsetter meg som mor og støtter mine utfordringer
• En mann som ser og verdsetter mine verdier
• En mann som lytter til hva som gjør meg lykkelig og lar det bli sin livsoppgave
• Jeg lengter etter å få føle at min lykke er viktig
• Min helse er viktig
• Jeg er viktig
• En mann som vil drømme med meg
• En mann som vil planlegge framtiden, sammen med meg
• En mann som har mål i livet sitt og får familien sin
• En mann som vil skape et godt og fint hjem og som gjør noe med det
• En mann som gir meg trygghet
• En mann jeg kan være stolt av og som gjør det som skal til
• En mann jeg kan stole på
• En mann som er glad for, at jeg er mor til hans barn
• En mann som er glad for, at jeg valgte akkurat ham

Dette trengte jeg...
Får meg har dette vert en tung dag. Det å skrive dette på bloggen har holdt meg i aktivitet. Det har også gitt meg tid til å reflektere over de viktige tingene. Det som gjør meg glad var viktig å gjøre meg selv oppmerksom på og alt det jeg lengter etter, fikk navn og alt i alt, gir dette meg et bilde på de vanskelige følelsene.

Mine ønsker og det som gleder meg er jeg sikkert ikke alene om. Hva gleder deg? Hvilke hjelpemidler tyr du til når du har får mye å sortere, enten i hodet ditt eller gjøremål?


Kristin